Underleverandørtjenester - hvordan inkludere det i KPiR? Del 1

Nettside

Et betydelig antall skattebetalere som driver virksomhet bruker tjenester levert av underleverandører. Det finnes mange typer underleverandørtjenester, så vel som effektene og sluttresultatene av å tilby disse tjenestene. På slutten gjenstår det å registrere de kjøpte tjenestene til underleverandører i PKPiR-postene. Og på dette tidspunktet oppstår det en rekke tvil om hvor den mottatte tjenesten skal inkluderes.

Problemet med å gjenkjenne kostnader som utgjør tjenestene til underleverandører

Problemet med hensiktsmessig klassifisering av de kjøpte tjenestene levert av underleverandører har eksistert i det økonomiske hverdagen i mange år. Finansdepartementet har også i årevis behandlet oppklaringen av ulike skattyteres saker.

Det grunnleggende problemet med å kvalifisere den kjøpte tjenesten er om skattyter skal ta den med som en restutgift, fordi det er en tjeneste og ikke skal inkluderes andre steder.

Det kan imidlertid skje at underleverandørens tjeneste vil bestemme opprettelsen av materialet som brukes av gründeren til å produsere det ferdige produktet eller opprettelsen av det ferdige produktet etter forutgående behandling av entreprenøren.

Det er imidlertid mange flere problemer med riktig klassifisering av den kjøpte tjenesten fra en underleverandør. Det er derfor verdt å analysere i dybden når en slik tjeneste vil inngå i kolonne 10 i PKPiR og når i kolonne 13 i PKPiR.

Varer, materiell eller kanskje andre utgifter?

Finansministerens forskrift av 26. august 2003, med endringer, om føring av skatteinntekts- og utgiftsbok, heretter kalt forskriften om føring av PKPiR, inneholder grunnleggende forskrifter om regnskapsføring av kostnader og inntekter i skatteinntekter og utgiftsbok.

Forskriften inneholder dessverre ingen bestemmelser som regulerer behandlingen av underleverandører kjøpt av skattyter. På den annen side er det i bedrifters økonomiske praksis ulike tilfeller av bedriftskostnader som oppstår fra tjenester kjøpt fra underleverandører, som er vanskelig å entydig henføre til arten av en spesifikk utgift etter forordningen.

Derfor må i første omgang spørsmål om materialer, varer og andre utgifter avklares i lys av de lovbestemte definisjonene i forskriften om drift av PKPiR.

I henhold til § 3 punkt 1 i forskrift om drift av PKPiR vil varene være handelsvarer, basis- og hjelpematerialer, halvfabrikata, ferdigvarer, materialer akseptert fra bestiller for bearbeiding eller bearbeiding, samt mangel eller Avfall.

Deretter forklarer lovgiver det

  • handelsvarer er varer i ubearbeidet tilstand som vil være beregnet på videresalg, og varene vil også være biprodukter som er oppnådd i forbindelse med drift av spesielle avdelinger for landbruksproduksjon,

  • basismaterialer skapes i produksjonsprosessen eller i levering av tjenester og er hoveddeterminanten for dannelsen av et ferdig produkt, og i tillegg vil materialene også være komponentene i produktet eller nært knyttet til det,

  • Hjelpematerialer er materialer som forbrukes i løpet av forretningsvirksomhet som direkte overfører deres egenskaper til ferdige produkter,

  • ferdige produkter er egne produkter skapt som et resultat av ferdig produksjon, dvs. alle tjenester som brukes til produksjonen, vitenskapelige og forskningsmessige arbeider, designarbeider, geodetiske og kartografiske arbeider og andre arbeider (f.eks. byggearbeider) er definitivt fullført og som et resultat av en ferdig produkt er opprettet,

  • pågående arbeid, som navnet antyder, er pågående arbeid, halvfabrikata, dvs. uferdige produkter, inkludert utført arbeid, tjenester før ferdigstillelse,

  • mangler er produkter fra egen produksjon som avviker fra de tekniske kravene fastsatt i produksjonsprosessen, samt kommersielle varer som er skadet under transport eller lagring,

  • avfall er materialer som er skadet under teknologiske prosesser eller på grunn av ødeleggelse.

Start en gratis 30-dagers prøveperiode uten betingelser!

Underleverandørtjenester og produksjonskostnadene?

Med henvisning til lovgivers forklaringer innenfor vilkårene for materiell, varer eller andre utgifter, skal det også vises til § 3 punkt 4 i PKPiR-forordningen, hvor lovgiver definerer datoen for produksjonskostnaden, som han forstår alle kostnader med. direkte og indirekte knyttet til bearbeiding av materialer, tjenester eller anskaffelse av mineraler, unntatt kostnadene ved salg av ferdige produkter og tjenester.

Som det fremgår av analysen ovenfor, vil tjenestene mottatt fra underleverandører, avhengig av deres riktige kvalifikasjoner (materiell, varer eller andre utgifter), bestemme beløpet (månedlig eller årlig) av inntektsskatt, fordi underleverandørens tjeneste er inkludert i:

  1. kolonne 10 PKPiR - kjøp av kommersielle varer og materialer i henhold til innkjøpspriser og klassifisert (bidrar) til dannelsen av materiale, varer, usolgt ved utgangen av et gitt skatteår, skal ekskluderes fra kostnadene på grunnlag av lagerbeholdningen på slutten av året,

  2. kolonne 13 PKPiR - andre utgifter, vil øke kostnadene for en gitt periode og vil ikke bli ekskludert fra skattefradragsberettigede kostnader gjennom varelager ved utgangen av året.

Ytterligere forklaringer til PKPiR

I tilleggsforklaringene om driften av PKPiR informerer lovgiver om at i spalte nr .:

  1. 10 skattyter bør anerkjenne kjøp av materialer og handelsvarer i henhold til kjøpesummen,

  2. 11 skattyter fører tilleggskostnader knyttet til kjøp av varer eller materialer, for eksempel kostnader knyttet til transport, lasting og lossing, forsikring underveis,

  3. 13, regnskapsfører skattyter andre kostnader som ikke er knyttet til kolonne 10 og 11 og 12 i PKPiR og eksklusive utgifter som ikke er fradragsberettigede kostnader.

Eksempler på utgifter lovgiver har tilordnet kolonne 13 i PKPiR inkluderer: husleie, elektrisitet, gass, vann, sentralvarme, telefonavgifter, drivstoffkjøp, renoveringskostnader, avskrivninger på anleggsmidler, forsikringspremier ansattes pensjoner og uførepensjon i delen som finansieres av arbeidsgiver, arbeidstakers ulykkesforsikringsavgift, verdi av kjøpt utstyr.

I tillegg kommer driftsutgifter til biler som ikke er innført i registeret over anleggsmidler, men som brukes i forretningsøyemed, kostnader til tjenestereiser (inkludert kjørelengde) og mange andre.

Tatt i betraktning alle ovennevnte lovpålagte avklaringer, er det fortsatt ikke sikkert at skattyter vil klassifisere de ervervede tjenestene til underleverandører korrekt i PKPiR-registrene. Det er verdt å merke seg at skattemyndighetene for noen år siden inntok det standpunktet at tjenestene til underleverandører kjøpt av en skattyter som driver en virksomhet, alltid bør inkluderes i kolonne 13 i de polske jernbanene. Denne posisjonen har imidlertid endret seg noe de siste årene. Derfor er det verdt å vise til de siste årenes tolkningslinjer og analysere i hvilken retning retningen for å fastsette riktig anvendelse av bestemmelsene, signalisert av Finansdepartementet, har utviklet seg.