Overtidssøksmål - hva trenger jeg å vite?

Service

For overtidsarbeid er arbeidsgiveren forpliktet til å betale arbeidstakeren den skyldige godtgjørelsen og bonusen til godtgjørelsen som følger av arbeidsloven. Ved en eventuell tvist med en arbeidsgiver er det alltid verdt å prøve å løse tvisten i minnelighet. Men dersom den utenomrettslige ruten ikke er i stand til å gi en løsning, har arbeidstakeren mulighet til å fremme betalingskrav for retten. Hva bør du vite om overtidsprosessen? I den følgende artikkelen vil du lære om overtidssøksmålet.

Når kan vi snakke om overtid i henhold til arbeidsloven?

Innholdet i kravet om utbetaling av overtidsgodtgjørelse bør angi antall overtidstimer arbeidstakeren har utført som han ikke har fått tilstrekkelig betalt for. For dette formålet er det nødvendig å presist definere når vi har å gjøre med overtid som i henhold til arbeidsloven skal betales godtgjørelse og godtgjørelse.

I henhold til retningslinjene utgjør arbeid utført utover arbeidstidsstandardene som gjelder for en ansatt, samt utover den utvidede daglige arbeidstiden, som følger av gjeldende system og arbeidstidsplan, overtidsarbeid.

Koden sier imidlertid klart at overtidsarbeid kun er tillatt i tilfelle av:

  • behovet for å gjennomføre en redningsaksjon for å beskytte menneskers liv eller helse, beskytte eiendom eller miljø, eller fjerne en feil;

  • arbeidsgivers spesielle behov.

I overtidsprøven vil du derfor måtte vise at en av omstendighetene skissert ovenfor har inntruffet. I praksis vil det derfor være nødvendig å bevise at arbeidsgiver har pålagt arbeidstaker å jobbe overtid.

Å demonstrere en arbeidsgivers formaliserte instruks kan være et problem i praksis. I så henseende indikerer imidlertid rettspraksis at: «Denne ordren er ikke formalisert, noe som betyr at enhver form (skriftlig, muntlig og underforstått) har juridisk betydning. Et spesielt tilfelle oppstår når det gjelder å tilby samarbeidsarbeid integrert i rytmen til arbeidet på arbeidsplassen. I dette tilfellet behandles kunnskapen til de overordnede selv som samtykke til overtid. Godkjenning av overtidsarbeid motsettes ikke ved igangsetting, selv om arbeidsgiver har innført generelle ordensregler (i arbeidsreglement, vedtak, pålegg), betinget slikt arbeid av skriftlig ordre fra overordnet eller behov for dennes sekundære godkjenning " (Dom fra Retten Høyesterett - Arbeids- og trygdekammer av 22. august 2019, I PK 96/18). Skattyter må bevise for retten at han er pålagt overtid. Denne kommandoen trenger ikke ha en spesifikk, permanent form. I noen tilfeller er det tilstrekkelig å vise at arbeidsgiver har akseptert arbeidstakerens overtid.

Overtidsbetaling – hvordan beregner du nødvendig beløp?

For overtidsarbeid har arbeidstakeren i tillegg til vanlig godtgjørelse rett til godtgjørelse på 100 % av godtgjørelsen - for arbeid som faller om natten, på søndager og helligdager som ikke er arbeidsdager for arbeidstakeren, iht. med arbeidstidsplanen og på en arbeidsfri dag som innvilges arbeidstakeren i bytte mot å arbeide på en søndag eller helligdag.

På sin side, for overtidsarbeid som faller på en hvilken som helst annen dag, har arbeidstakeren rett til en godtgjørelse på 50 % av godtgjørelsen.

Det utbetales også en godtgjørelse på 100 % av godtgjørelsen for hver time med overtidsarbeid for overskridelse av gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid i vedtatt oppgjørsperiode, med mindre overskuddet skyldes overtidsarbeid som arbeidstakeren har krav på. overtidstillegg under annen tittel.

Godtgjørelsen som utgjør grunnlaget for beregning av godtgjørelsen dekker arbeidstakerens godtgjørelse som følger av hans personlige karakter fastsatt etter time- eller månedssats, og dersom en slik godtgjørelsesdel ikke er skilt ut ved fastsettelsen av godtgjørelsesvilkårene - 60 % av godtgjørelsen.

Bevisbyrde – hvem skal bevise hva?

I prosessen for utbetaling av overtidsgodtgjørelse vil arbeidstakeren først og fremst måtte bevise nøyaktig antall utførte overtidstimer.I praksis kan dette vise seg å være ekstremt vanskelig, fordi det er arbeidsgivers ansvar å føre journal over arbeidstakerens arbeidstid, slik at arbeidsgiver har relevant dokumentasjon i denne forbindelse.

Arbeidstakeren har imidlertid muligheten til å be retten om å forplikte arbeidsgiveren til å forelegge retten et utdrag fra arbeidstidsregistreringen som er nødvendig for å beregne antall timer arbeidstakeren har arbeidet.

Problemet kan oppstå dersom arbeidsgiver ikke fører journal over arbeidstid, selv om han er forpliktet til det. Denne situasjonen fungerer til fordel for den ansatte, men det betyr ikke at den ansatte ikke lenger er forpliktet til å bevise legitimiteten til forespørselen sin.

Høyesterett har i denne saken gjentatte ganger uttalt at: «En arbeidsgiver som i strid med plikten i art. 94 pkt. 9a i arbeidsloven ikke fører fremmøteliste, lønnslister eller annen dokumentasjon som registrerer arbeidstakerens arbeidstid og godtgjørelsen utbetalt til ham, må han ta hensyn til at han vil bære bevisbyrden for arbeidstakerens fravær, dets størrelse og det utbetalte vederlaget "(Høyesteretts dom - forvaltnings-, arbeids- og trygdekammer av 14. mai 1999, I PKN 62/99).

Derfor, hvis arbeidsgiveren ikke oppbevarer riktig dokumentasjon, flyttes bevisbyrden for visse omstendigheter over på arbeidsgiveren. Det bør imidlertid huskes at: «Til tross for mangel på registrering av arbeidstid eller upålitelighet, har arbeidstakeren rett til godtgjørelse dersom han ved hjelp av andre bevis beviser at han har jobbet et visst antall timer, inkludert overtid. Slike bevis er også en uttalelse utarbeidet av en sakkyndig ”(Høyesteretts kjennelse - Arbeids- og trygdekammer av 12. desember 2018, I PK 6/18). Derfor vil det som oftest være nødvendig i tillegg å sitere en rekke bevis som støtter legitimiteten til den ansattes forespørsel. Ofte vil det, for å fastslå antall overtidstimer, være nødvendig å konsultere en rettssakkyndig. Start en gratis 30-dagers prøveperiode uten betingelser!

Derfor er det verdt å huske at i tilfelle mangel på eller upålitelighet i arbeidstidsregistreringen levert av arbeidsgiver: «Arbeidstakeren kan påberope seg ethvert bevis som beviser legitimiteten til hans krav, inkludert bevis som er mindre tydelige enn dokumenter vedr. arbeidstid, dvs. for eksempel personlig bevis som umiddelbart (med bruk av faktiske forutsetninger - art. 231 i lov om sivilprosess) kan føre til antall overtidstimer ”(Høyesteretts kjennelse – kammer for Arbeids- og trygd av 19. juni 2020, III PK 151/19). Arbeidstakeren må bevise mengden overtid som er utført for retten. For dette formålet kan det kreve at arbeidsgiver oppgir tidsregistrering. Hvis arbeidsgiveren ikke oppbevarer riktig dokumentasjon eller holder den unøyaktig - kan arbeidstakeren bevise sine argumenter med ethvert bevis (inkludert bevis fra vitners forklaringer).

Overtidsprøve - hvor mye er søksmålsgebyret?

I arbeidsrettslige saker belastes arbeidsgiver med grunngebyr kun for en klage, en klage, en kassasjonsklage og en klage på en erklæring om mislighold av rettskraftig dom. Men i tilfeller der verdien av tvistens gjenstand overstiger beløpet på PLN 50 000, blir arbeidstakeren og arbeidsgiveren belastet et forholdsmessig gebyr for alle brev som er underlagt gebyret.

Overtidssøksmål – hvor og når skal man fremme krav?

En søksmål i en arbeidsrettssak kan reises enten for den domstolen som er alminnelig kompetent for saksøkte, det vil si etter sete eller bosted, eller for den domstol i hvis jurisdiksjon arbeidet er eller har blitt utført.

Krav under arbeidsforholdet forfaller etter 3 år fra forfallsdatoen. Dette betyr at kravet om utbetaling av godtgjørelse og godtgjørelse for utført overtid vil være gjeldende kun inntil 3 år fra forfallsdato. I dette tilfellet vil forfallsdatoen være dagen etter siste dag av betalingsfristen.

Det er også her verdt å merke seg at arbeidsloven inneholder en egen regulering av foreldelsesfrister fra den som står i sivilloven. Dette betyr igjen at endringen av 9. juli 2018 om endring av foreldelsesfristene ikke vil gjelde foreldelse av krav om utbetaling av godtgjørelse og overtidstillegg.