Hjelpe- og låneforbund – hvordan jobber de og hva er arbeidsgivernes plikter?

Service

Det kan opprettes låne- og hjelpefond på arbeidsplassen dersom 10 ansatte erklærer seg klare til å tilhøre det. Dens formål er først og fremst å støtte ansatte ved å gi kortsiktige og langsiktige lån og ytelser ved en vanskelig situasjon for medlemmene i kredittforeningen. De er et alternativ til dyre lønningslån eller høyrentelån og gir ansatte mulighet til å reparere budsjettet på svært gunstige vilkår. Arbeidstakere akkumulerer ved å betale et visst beløp til kassa hver måned sitt bidrag, som de senere kan få lån ved behov fra, og ved utmeldelse fra kassa kan de få tilbake de oppsparte pengene. I tider hvor det er vanskelig å beholde en ansatt i bedriften, bortsett fra ulønnede goder, som subsidiering av ferier eller sommerleirer for barn, er en av de viktige elementene som knytter den ansatte til bedriften. Opprettelsen av et låne- og hjelpefond på arbeidsplassen pålegger imidlertid arbeidsgiver ytterligere forpliktelser. Hvordan fungerer et slikt kassaapparat og hvilke plikter har arbeidsgivere i forbindelse med opprettelsen? Les artikkelen vår og finn ut mer!

Bistands- og låneforbund – på hvilket grunnlag opprettes de på arbeidsplassen?

Rettsgrunnlaget for opprettelse av låne- og hjelpefond på arbeidsplassen er art. 39 i lov av 23. mai 1991 om fagforeninger som sier at «arbeidsgivere kan opprette en ytelses- og lånekasse, der medlemmer kan være personer som utfører lønnsarbeid, pensjonister og pensjonister, uavhengig av medlemskap i fagforeningen».

Denne nye ordlyden av lovens bestemmelse ble innført 1. januar 2019 og fra den datoen ikke bare ansatte, slik den var frem til 31. desember 2018, men også personer ansatt på grunnlag av sivilrettslig kontrakt eller selvstendig næringsdrivende , kan tilhøre kontant- og lånekassen, den såkalte selvstendig næringsdrivende. Fra den dagen endret selve navnet på kredittforeningene seg, da de tidligere var kjent som ansattes assistanse og låneforeninger. Fra 1. januar 2019 kan også personer som yter tjenester i henhold til mandatkontrakt, for spesifikke arbeid og enkeltpersonforetak være medlem av låne- og hjelpekassene.

Fagforeninger og låneforeninger og arbeidsgivers forpliktelser

Nærmere regler for driften av kredittforeninger og arbeidsgivers rolle i driften av disse finnes i Ministerrådets forskrift av 19. desember 1992 om ytelses- og låneforeninger og andelsspare- og kredittforeninger på arbeidsplasser. Vi leser i den at arbeidsgiver skal:

  • sørge for et kontorrom og sikre stedet for oppbevaring av penger på riktig måte;
  • sørge for transport av penger fra banken;
  • føre kasseregnskapet, dets kontanter og juridiske tjenester;
  • gi utskrifter og skjemaer som er nødvendige for å kjøre kasseapparater;
  • foreta trekk i lønnen for startkontingent, månedlige bidrag og låneavdrag til fordel for kassaapparatet;
  • godta utbetalinger fra alders- og uførepensjonister og personer i foreldrepermisjon;
  • foreta betalinger til bankkontoen til kassaapparatet;
  • informere medlemmene av kredittforeningen minst en gang i året om status for deres bidrag og gjeld.

Som du ser er omfanget av arbeidsgivers forpliktelser i forbindelse med driften av låne- og hjelpefondet på arbeidsplassen svært stort. Som angitt i § 5 i ovennevnte forskrift, overvåkes deres forsvarlige utførelse av arbeidsgivere og hele kassaapparatet av fagforeninger som opererer på arbeidsplassens område. Fagforeninger fører tilsyn med opprettelsen og driften av låne- og hjelpefondet.

Hvordan fungerer låne- og hjelpemidlene på arbeidsplassene?

En forutsetning for opprettelse av et kasseapparat på arbeidsplassen er samling av 10 medlemmer klare til å være med. De tas opp på grunnlag av den innsendte erklæringen, innen en måned etter at den er sendt inn. For å bli medlem av kredittforeningen må en ansatt betale et inngangsgebyr, hvis beløp bestemmes av generalforsamlingen. I tillegg plikter forbundets medlem å betale et månedlig medlemsinnskudd, som kan trekkes i lønn for arbeid eller andre kontingent fra arbeidsforholdet med hans samtykke.

Låne- og hjelpefondet har ingen juridisk person - det er ikke registreringspliktig i Folkerettsregisteret, slik tilfellet er for eksempel når det gjelder en fagforening, men som det fremgår av Høyesterett i dommen fra oktober. 13, 2006 (III CZP 79/06), har lånet en dømmende personlighet, det vil si at det kan reise søksmål og være saksøkt i en felles domstol. Som Høyesterett begrunnet i den siterte dommen, «har kredittforeninger noen ganger flere trekk ved en juridisk person enn andre sosiale organisasjoner som har fått rettslig subjektivitet i rettsvesenet. Dette kan for eksempel bevises av en svært detaljert regulering av kredittforeningens organisasjonsstruktur, inkludert muligheten for å forvandle kredittforeningen etter medlemmenes vilje til en juridisk person (samarbeidssparing og kredittforening, som har den juridiske status som samvirkeforetak, § 47 i forskriften). Dessuten oppfylte og fortsetter kredittforeningene å oppfylle viktige sosiale funksjoner i form av å fremme ideen om sparing, gjensidig hjelp og økonomisk støtte til medlemmene […] ”. Start en gratis 30-dagers prøveperiode uten betingelser!

Hvilke fordeler har medlemmene i låne- og hjelpefondet?

Ved opptak til medlemskap i et låne- og hjelpefond har dets deltaker rett til å akkumulere sparepenger etter reglene i vedtektene, delta i generalforsamlingen og velge og velges inn i fondets styre og revisjonsutvalget. På den annen side, bruksrett til lån og ved tilfeldige ulykker rett til godtgjørelse, vinner kassamedlemmet etter å ha betalt startkontingenten og to påfølgende månedlige bidrag. Retten til å motta godtgjørelsen ved en tilfeldig hendelse og til å ta opp lån får medlem av kredittforeningen etter å ha betalt to månedlige bidrag.

Er medlemsinnskudd gjenstand for namsmannsbeslag?

På grunn av at de månedlige innskuddene som betales av ansatte som er medlem av ytelses- og lånekassen er deres eiendom, oppstår spørsmålet om de er gjenstand for beslag av namsmann eller annen tvangsfullbyrdelsesmyndighet. De refunderes ved arbeidstakers uttak fra kassen, for eksempel i forbindelse med oppsigelse av arbeidsavtalen. Det er ingen bestemmelser i forskriften om kredittforeningers virkemåte som vil regulere dette spørsmålet, men kjennelsen fra Høyesterett av 12. juni 1975 tilsier at «innskudd plassert på personlig konto til et medlem av ytelses- og lånekassen til ansatte [...] er gjenstand for håndhevelse i henhold til de relevante bestemmelsene i art. 889 ff. k.p.c. om tvangsfullbyrdelse fra bankkontoer av 12. juni 1975 - Banklover (Lovtidsskrift nr. 20, punkt 108) ”.

Dette betyr at midlene som er akkumulert på kontoen til låne- og hjelpefondet for øyeblikket er frie for vedlegg på PLN 1 950,00.

For at arbeidsgiver skal kunne utlevere noe til tvangsfullbyrdelsesmyndigheten under namsmannens beslag, bør det imidlertid presiseres tydelig at det dreier seg om denne typen midler som tilhører arbeidstakeren. Dersom namsmannen eller annen instans, f.eks. Skattekontoret eller Trygdeetaten, under tvangsbeslag sendt til arbeidsstedet krever at bare arbeidsvederlaget eller sykepengene skal opptas, har ikke arbeidsgiver rett til å overføre verdien. av ansattes bidrag til ytelses- og lånekassen. Riktignok bør namsmannen informere namsmannen om at arbeidstakeren er medlem av låne- og hjelpekassen og har et kontantinnskudd i det, men han kan ikke overføre noe uten egen hjemmel til utlegg. Det samme er tilfellet med lån gitt til en ansatt fra et låne- og hjelpefond. Det kan ikke overføres til en tvangsfullbyrdelsesmyndighet uten den passende tittelen på vedlegg. Det skal bare tas i betraktning at lånebeløpet som påvirker bankkontoen som namsmannen har beslaglagt, kan sperres fullt ut av banken dersom arbeidstakeren allerede har brukt hele beløpet uten feste i en gitt måned. I denne situasjonen kan du gi den ansatte et lån i form av kontanter fra kassa, dersom det er mulig i bedriften og selvfølgelig i en situasjon hvor den ansatte ber om brev i denne saken.